torsdag 29. november 2007

Naa har vi flyttet til Quito!!

Paa lordag kom vi endelig hit til Quito!! Etter en slitsom busstur paa 10 timer, med mange lokale sangkrefter som f.eks 12-aaring som sang og spilte paa kam, en gammel mann som spilte felle mens bussen humpet frem og tilbake, og i hver by kom det folk paa som solgte drikke, is, frukt og chips, og ropte dette over hele bussen. Men vi kom da frem til slutt;)
Her i Quito bor vi 5 jentene i en veldig grei lelighet som eies av en norsk dame som bor i Hurdal (av alle plasser!!). Deilig aa bo sammen med de andre igjen, ble litt adskilt naar vi bodde i hver vaar familie, men naa er vi ivertfall sammen igjen!!
Paa mandag begynte vi aa jobbe i en menighetsbarnehage i en av de fattige bydelene her i Quito. Her er det 24 unger paa 3 og 4 aar som er, men egentlig er det mer som en skole, for barna learer endel, selvom de er saa smaa. Er utrolig sote, men viltre barn, men siden det er endel undervisning og oppgaver som de maa gjore har de store problemer med aa sitte i ro... Jeg kan godt forstaa dem!!! Synes at det er veldig rart at saa smaa barn skal sitte saa mye i ro!!!
Metodene som de bruker for aa laere barna noe er heller ikke de beste... Hvis barna svarer eller gjor noe feil blir de ofte dasket, ropt og kjeftet paa!! Kan godt forstaa de barna som aldri torr svare laererne!!! Jeg har saa lyst aa gjore noe med det, men er ganske maktslos, det gjor at alt blir mye vaere for meg... Det vi kan gjore er aa troste, oppmuntre og rose barna. For hvis de har en trygg ramme rundt seg laerer de saa mye mer!!! Synes ikke at det er kjempe goy aa vaere der, men ser mer og mer for hver dag at det er kjempe viktig at vi er der!!! I gaar var det en jente som ble ganske mye mobbet av laerne igjennom hele dagen, og i lunsjen drog en av laerne henne i armen, og da ble det nok nok for henne, saa hun begynte aa graate, igjen.., etter at hun hadde graat en stund gikk en av laerne bort til henne for aa troste henne, men da sprang jenta rett bort til Aase Mari istede!!! Etter bare 3 dager stolte de og var mye mer trygge paa oss!! Var veldig godt aa se at vi faktisk kunne gjore noe for barna, men var samtidig trist for deter jo ikke slik det skal vaere!!!! Saa det er ganske toft aa ver der til tider... Norske barn er utrolig heldige!!! En av guttene miner meg om et av soskenbarna mine, glimt i oyet, men veldig snill og grei, tenker paa at hvis det hadde vaert mitt soskenbarn som fikk den behandlingen i/paa barnehagen/skolen hadde jeg blitt saa sint og faatt ham ut av den med en gang!!! Men dette tilbudet er viktig for disse barna, for de kommer alle fra fattige familier, og det finnes nok mye vaere laerere enn det, men allikevel!!!!!
Blir saa sint!!! Barn har rett paa respekt og aa bli tatt hensyn til!!!!!
Ellers saa skjer det ikke saa veldig mye her, vi kosser oss i leiligheten med mye norsk mat og ecuadoriansk frukt!! Knall godt, men kan bli litt mye av det gode av og til...;)
Til helga skal vi til esmeraldas, det er en provins nord i Ecuador, maalet der er ivertfall strand, soling og bading!!!!
Haaper at alle kjente har det bra, tenker masse paa dere!!! Og det er alltid kjekt aa faa mail av dere aa faa hore hvordan dere har det!!

1 kommentar:

Anonym sa...

Wow - du hørtes ganske sint ut ja! Men skjønner deg veldig godt, må være utfordrende å bare kunne være vitne til og ikke kunne gjøre noe for å endre dette. Bare husk at dere gjør en forskjell ved å vise kjærlighet til disse ungene! Stå på videre - husk: Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Klem fra Amalie